Nå har eg utsett bloggingå ganske lenge for eg va så godt fornødde m tittelen på sist innlegg..
Nå e me endelig på afrikansk jord - ikkje som turistar, men som misjonærar. Har kjent på utruligt mange forskjellige følelsar frå me sto opp heima i mi goa seng hos mamma og pappa nått t i går;
TRØTThed - stå opp midt på nåttå
NERVØSITET - går d bra m 40 kg øvevekt?..
TRISThed - reisa frå adle som me e så glae i
KRAFTLAUShed - så møje håndbagasje å dra på..
SPENNING - koss blir fyssta møte m Afrika? Huske ikkje så møje siden eg va her sist for 7 år siden
IRRITASJON - nabobabyen som grine ustoppeligt på flye
FORTVILELSE - Hanna som e så trøtte at hu ikkje får sova
LETTELSE - når flyet lande meste liga mjukt som på norsk jord
GLEDE - all bagasjen e komt fram!!
å vera ØNSKA - Rune og Reidun (sistnevnte kom heilt frå Arusha for å ønska oss velkommen) som venta på oss på flyplassen
TRØTThed - itte ei lang reisa
Etiketter: Inger Line
Me har Paul te ettermiddags teacher nå - I simply love him, oki kanskje litt sterke ord. Men fytti han e bare såååå full of knowledge! But I really miss to sit next to you in the classroom. By the way så hadde eg ei sånn flau flause i ein time. kor eg foreslo at hyphen va ein snøscooter.... jada = embarassing.
Men masse lykke te idagane så ligge framføre. Håpe det går bra med Hanna og!
Hugs og love from Brighton:)